Ulike stemninger knyttet til fortellinger, dikt og musikkstykker setter rammen for eurytmi i 2.–4. klasse. Arbeidsmåten i eurytmifaget skal utfordre og styrke de unge elevenes evne til innlevelse og til å delta og gjøre med ved å etterligne. Elevene oppøver og trener sine bevegelsesferdigheter gjennom lek, improvisasjon og koreografiske for- mer, i spennet mellom det finmotoriske og grovmotoriske, mellom sentrum og periferi, mellom kaos og form. Koreografiene i 2.–4. klasse tar utgangspunkt i store gruppeformer, som sirkelen, ellipsen, firkanter, trekanter, åttetall i ulike formasjoner, eller speil- bildeformer. Alle formene kan med sine ulike formspråk styrke elevenes orienteringssans i forhold til rommets retninger, og retningenes forhold til hverandre, men også lydhørheten i samspillet mellom dem. Musikk og dikt fremmer flyt og liv i dette arbeidet og støtter opp under en følelsesmessig forståelse i forhold til motiv og dynamikk. Kunstnerisk formet språk og musikk gir rammer for bevegelsenes begynnelse og slutt.

 

En musiker ledsager gjerne eurytmiarbeidet for å understøtte innholdet i undervisningen, både språklig og musikalsk, med musikk på piano, eller med stryke-, blåse- og rytmeinstrumenter.

Det muntlig formidlete språket og bruken av akustiske instrumenter understøtter elevenes oppmerksomhet. Elevene stimuleres til aktiv lytting i møte med språkets lyder og i arbeid knyttet til rytmer, puls, melodi og motiv/tema, både musikalsk og språklig.

 

Eurytmiens ulike gester og koreografier støtter opp under en språklig intuitiv helhets- forståelse hos elevene i sammenheng med skrive- og leseopplæringen.

 

De fleste øvelsene blir gjort i en felles krets eller gjennom enkle gruppeformkoreografier, spiralformer eller flettemønstre. En slik arbeidsmåte legger til rette for gode sosialiseringsprosesser, som for eksempel å finne plassen sin i ulike gruppekonstellasjoner med medelever.

 

I 2. klasse knyttes musikkstykker til arbeidet med enkle koreografier og til øvelser i å orientere seg i rommet. Å danne en ring midt i rommet er en stadig tilbakevendende utfordring. I de første årene har elevene gjerne faste plasser i ringen, som kan være gode og faste holdepunkter når de skal danse og bevege seg i et stort rom uten bord og stoler. Elevene kan følge eurytmilæreren i en lang rekke inn i rommet, som bølger seg inn, langsomt eller fort, trampende, listende, hoppende, springende, alt etter hva musikken uttrykker av rytmer og stemninger.

 

Elevene gjør med i eurytmilærerens bevegelser: alle løfter armene i været og strekker seg opp på tå, eller setter seg ned på huk, alt ettersom melodiene stiger eller faller. På samme måte blir følelsen for motiv i små musikkstykker eller språkregler oppøvd ved å gå sammen inn til sentrum av kretsen på ett motiv og ut igjen på neste motiv, mot periferien. Kretsen blir liten og i neste øyeblikk stor. I vekslingen mellom høyt og lavt, stor og liten, sentrum og periferi, svakt eller sterkt, kommer mye liv og bevegelse til uttrykk. Disse store, jevne og rytmiske bevegelsene kan vekke følelsesmessige opplev- elser hos elevene som i sin tur legger til rette for forståelse av begrepene puls, pust, rytme og motiv på senere klassetrinn.

 

Språk og musikk har mange felles kvaliteter og knyttes tett sammen som fagområder på disse alderstrinnene. I tilknytning til eventyr og andre fortellinger arbeider man med vokaler og konsonanter. Vokalene kan synges og gir uttrykk for følelser og sinns- stemninger. De egner seg derfor godt når man skal beskrive både mennesker og troll og dyr slik de viser seg i eventyr, fabler og legender.

 

Vokalen «A» kan uttrykke en følelse av forundring eller overraskelse gjennom at armene åpner og utvider seg, mens vokalen «Å» kan uttrykke en følelse av å omfavne noe eller noen i omsorg, når armene runder seg som en stor sirkel foran en.

 

Konsonantgestene søker å beskrive og uttrykke former og bevegelser som konkret kan ses og oppleves ute i naturen og hos dyrene. /s/-lyden kan for eksempel beskrive S-formen på en svane, eller bevegelsen til en orm som snor seg bortover marken. «P»-lyden kan beskrive påfuglen og dens vingeprakt. Lydene gis form, bevegelse og karakter gjennom armgestene.

 

Fortellestoffet i 3. klasse, fabler og legender, gir rike muligheter til arbeidet med lyd- bevegelser. I fablene kan elevene øve å uttrykke dyrenes særegenheter, for eksempel gjennom deres måte å bevege seg på. Det kan være revens list, kattens smidighet, løvens makt, sommerfuglens letthet, som alle uttrykker en rikdom av sjelelige egenskaper. Mangfoldet av bevegelsesuttrykk kan berike en intuitiv forståelse, også av menneske- lige egenskaper. Arbeidet kan munne ut i små oppsetninger, for eksempel av en for- telling som det ukrainske remse-eventyret Skinnvotten, der dyreskikkelsene kan uttrykkes med sine karakteristiske bevegelser og lydgester; f.eks. den lille, hurtige, trippende musen, frosken Langelår som åpen og glad hopper ut i «A» og gjør et «P»-hopp med armer og ben, og revemor Silkesvans som beveger sin vakre hale i en svingende «S» osv.

 

Videre kan det sosiale samspillet eksempelvis utdypes gjennom øvelsen kalt «Jeg og Du er Vi». Elevene roper ordene Du og Jeg, Jeg og Du, er Vi, samtidig som de beveger seg med en anapestrytme mot hverandre, fra hverandre, krysser to og to, og veksler partner flere ganger på krets til man kommer tilbake til sin plass. Opplevelsen av seg selv i forhold til en annen, eller flere, styrkes gjennom å si ordene høyt og samtidig bevege seg i samarbeid med de andre.

 

Arbeid knyttet til inderlige dikt om menneske og natur, gjerne med gjentatte ordlyder, kan gi rike muligheter for arbeid med språklyder og gruppeformer. Et eksempel er Frans av Assisis Solsang.

​

I 4. klasse kan man arbeide med tekster som knytter an til hovedtemaene skapelsesmyter og arketypiske yrker som gjeteren, bonden, fiskeren, bergmannen og smeden. Elevene øver seg i å lytte nøyaktig til det de hører mens de gjør eurytmi. Eurytmibevegelsen blir et uttrykk for selve klangen i ordets lyder. Lyden «V» kan f.eks. fordypes gjennom å leve seg inn i livet som fisker ved å uttrykke havets bølgende bevegelser med kropp og armer, slik også båten beveger seg i urolig hav. Luftens bevegelser fra lett bris til storm kan uttrykkes med «R»-lydens sirklende bevegelse, mens den smygende «S»-lyden og den flammende, fengende «F»-lyden kan uttrykke varmens og ildens bevegelse. Jordens myke muld kan uttrykkes gjennom «M»-lydens bevegelse og «D"-lydbevegelsen kan vise og sette ting på plass. Oppmerksomhet for de fire elementene jord, vann, luft og ild flettes på denne måten inn i arbeidet. Oppmerksomhet for lydenes kvaliteter kan stimulere elevene når de skriver dikt.

 

Øvelser for mindre grupper legges inn, for eksempel med fire elever som står i hvert sitt hjørne av en firkant. De beskriver da firkanten først med å gå en vei i firkanten i solens retning. Deretter skifter de retning og går en bue til høyre til det diagonale hjørnet av sin plass. Så snur alle seg og går litt inn mot midten og tilbake på plass. Øvelsen gjentas, og for hver retning sier elevene høyt: Vi roper til hverandre, Vi leker med hverandre, Så glad. I tillegg utføres lydgestene «O», «L», «A». Foruten det sosiale og pedagogiske aspektet av denne og lignende øvelser, oppøves evne til raske vekslinger mellom rake og buete veier og mellom retninger innenfor firkanten.

 

Et viktig tema i eurytmifaget i 4. klasse er sammentrekning og utvidelse, en bevegelse som er til stede i alt liv, i livsrytmer og i vårt eget åndedrett. Som øvelse kan den gi elevene en dypere opplevelse av seg selv gjennom bevegelsens gjentatte, jevne og balan- serende rytme. Øvelsen gjøres på krets og introduseres for eksempel når klassen har bibelhistorie, med begynnerverset Så lenge jorden er til, skal såtid (sammentrekning) og høstetid (utvidelse), kulde (sammentrekning) og hete (utvidelse), sommer (utvidelse) og vinter (sammentrekning), dag (utvidelse) og natt (sammentrekning), aldri opphøre (krets). Øvelser for sammentrekning og utvidelse gjøres også gjerne til musikk med fokus på motivene i et musikkstykke.

 

I 4. klasse kan man ha egne øvelser for vokalen E. Vokalen uttrykkes gjennom berøring og kryssing av armer og ben. Den utføres slik at elevene kjenner det fysisk, og den kan således virke både samlende og vekkende i forhold til opplevelse av kroppslig tilstede- værelse. Øvelsen gjøres i fellesskap på krets, til musikk eller til dikt med mange «E»-er, og kan gjennom gjentakelsene styrke følelsen av være sterk, trygg og selvstendig.

 

Øvelsene gjennom 2.–4. klasse er i stor grad likeartete, men de utvides, fordypes og øves kontinuerlig i løpet av de tre årene. Dermed legges et grunnlag for nye oppgaver og nye utfordringer i eurytmi.

 

 

 Underveisvurdering 

 

Sentrale arbeidsmåter viser hvordan underveisvurderingen er en integrert del av en læringsfremmende opplæring, der elevene skal gis anledning til å vise og utvikle kompetanse på flere og varierte måter, og der læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i faget. Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget eurytmi gjennom lek, utforsking og bevegelser med rom for undring og spørsmålsstilling.

​