Her presenteres Dr. Rudolf Steiner sin introduksjon til en eurytmiforestilling i Dornach i 1920. Dette er det 40. av 88 slike introduksjonsord i serien med tittelen «Eurythmy, the Visual Expression of the Speaking Soul».

​

​

Du vil kanskje tillate meg å si bare noen få korte ord før vårt forsøk på å gi en fremførelse av eurytmi. Det er ikke min hensikt å prøve å forklare innholdet i denne forestillingen, nettopp av den grunn at alt som er av kunstens natur må tale for seg selv. En forklaring av noe slag er ikke i seg selv «kunstnerisk» og vil følgelig være malplassert her. Det er imidlertid nødvendig å si noen få ord, fordi det vi her kaller eurytmikunsten er avledet fra kilder som hittil ikke er kjent for kunstens verden, og benytter seg av et kunstnerisk språk hvis form likeså er ganske uvanlig.

 

Eurytmi er kunsten å bevege seg i rommet utført av individer og grupper av individer i gjensidige relasjoner og posisjoner. Disse bevegelsene er ikke bare gester, og de er heller ikke miming. Eurytmi slik vi her gir den kan derfor ikke betraktes som noe av dansens natur; det er en ny kunst, som har mennesket selv som instrument, og dens bevegelser er absolutt i samsvar med loven. Bevegelsene som gjøres i strupehodet og de andre taleorganene når en mann uttrykker seg i lyd, er blitt studert av en slags oppfatning som samtidig er «fornuftig» og likevel «superfornuftig» - om jeg kan bruke uttrykket til Goethe. Men i talen blir de indre bevegelsene, eller bedre, de underliggende bevegelses-prinsippene som det er strupehodets og de andre taleorganenes funksjon å bringe til uttrykk, stoppet når de oppstår og omdannes til finere vibrasjonsbevegelser som ved hjelp av av luften bærer lyden slik at den kan høres. I eurytmi blir altså en prosess som ennå er inne i de menneskelige taleorganene tolket av ett individ eller av grupper av individer. Goethes lære om metamorfose danner grunnlaget for denne kunsten. Alt vi gjør her er tuftet på en goetheanisme, og eurytmisk kunst er bare en detalj av den.

 

Goethe utviklet sin lære om Metamorfose ut fra sin universelle verdensoppfatning. Følgende ganske abstrakte bemerkninger om den enkle måten Goethe anvendte denne læren om plantens metamorfose på, er ikke laget med det formål å utvikle en teori, kun for å belyse. Goethe ser i prinsippet en komplett plante i hvert enkelt blad, slik at en plante som en enhet stammer fra den rette utviklingen av det som ligger som idé i hvert enkelt blad. Hele planten er i prinsippet et forseggjort blad, og hvert enkelt blad er en primitiv plante. Det Goethe utarbeidet med hensyn til organisk metamorfose - for han utvidet omfanget av sin oppfatning til å dekke alle organismer - kan brukes på organiske funksjoner og utvikling og deretter transformeres til kunst. Slik at hvis vi gjør det som eksisterer i prinsippet og som idé i en enkelt gruppe organer - som strupehodet og andre taleorganer - til bevegelser utført av individet, noe som gjør ham eller en gruppe individer til et levende strupehode i bevegelse får vi liksom en synlig tale. Og det som ligger til grunn for vår eurytmi er denne synlige talen.

 

Det er selvsagt åpenbart at det vil være motstand mot en kunst som denne, ved å bruke metoder som er ukjente, men denne motstanden vil forsvinne i løpet av tiden. Gestene er ikke tilfeldige i vår eurytmi; det er ikke bare en tilfeldighet forbundet mellom en eller annen bevegelse av armene, for eksempel, og en viss følelse i sjelen. Akkurat som en bestemt tonetone i tale tilsvarer en psykisk eller en sjelelig prosess, og omvendt, finner du i vår eurytmi den logiske sekvensen av bevegelser. Det som kommer til uttrykk i tale, i sang, i musikk, er representert i eurytmi ved hjelp av et annet kunstnerisk medium, ved en annen form for tale. Derfor, som du vil se, kan eurytmien akkompagneres av musikk, for det som i musikk uttrykkes i tone er der og deretter uttrykt av individers bevegelser. Denne synlige talen om eurytmi kan også ledsages av hørbar tale, for eksempel resitasjon eller deklamasjon. Diktet resiteres og det virkelige kunstneriske innholdet i det omsettes til eurytmi til synlig tale. Vi kan på denne måten se hvordan eurytmien i denne noe ukunstneriske tidsalder kan være i stand til å utvikle en sann kunstnerisk forståelse og gjengivelse av resitasjon og deklamasjon.

 

I dag med referanse til resitasjon og deklamasjon er det det verbale innholdet i diktet som anses som spesielt viktig. Men poesiens virkelige kunstneriske verdi bestemmes ikke av dette verbale innholdet så mye som av det plastisk-figurative, eller musikalske elementet som finnes i det. Når resitasjon eller deklamasjon skal følge med eurytmi, må man derfor være spesielt oppmerksom på at de får frem det kunstneriske elementet, rytmen og den indre formen i språket som brukes. På den måten skal vi komme tilbake til forståelsen av resitasjonskunsten slik den eksisterte i epoker som var virkelig kunstneriske. Det er interessant i denne forbindelse å huske at når Goethe studerte sine jambiske dramaer sammen med skuespillerne, brukte han alltid en dirigentpinne som om han dirigerte musikk, og viste at han la større vekt på den jambiske utformingen av versene sine enn til deres verbale innhold. Eurytmi vil også ha innflytelse på resitasjon fordi resitasjonskunsten må følge med det som danner det kunstneriske grunnlaget for eurytmi.

 

Ettersom månedene har gått har vi utviklet faget. Til å begynne med uttrykte vi det poetiske innholdet ved den synlige talen til eurytmi mens selve resitasjonen pågikk. Nå prøver vi å formidle det essensielle innholdet i et dikt, for eksempel ved hjelp av evolusjoner som går foran og følger det, slik at det synlige, men uakkompagnerede språket til eurytmien også kan vises med fordel av seg selv.

 

Det er kort fortalt den kunstneriske siden av spørsmålet, og det representerer ett aspekt av eurytmi når vi praktiserer det. Det andre er det pedagogiske, didaktiske elementet, skal jeg kalle det. Vår eurytmi, foruten å være av kunstens natur, er en slags spiritualisert gymnastikk. Som sådan brukes den i Waldorfskolen som ble grunnlagt i Stuttgart av Emil Mott og arrangert og regissert av meg. Eurytmi, samt Gymnastikk, er innført der som obligatoriske fag i alle klassene. Det er sant å si at i epoker som er mer kunstnerisk upartiske enn våre, vil det være en ganske annen måte å bedømme gymnastikk på. For nylig kom en kjent moderne fysiolog hit, hørte det jeg sa som en introduksjon til eurytmien, og så også forestillingen. Hans oppfatning var at fra et fysiologisk synspunkt var vanlig gymnastikk ikke en utdanningsmetode i det hele tatt, men så mye barbari. Husk at det ikke er jeg som sier det, men en moderne fysiolog hvis navn folk har en enorm respekt for. Selv går jeg ikke så langt; Jeg sier at gymnastikk utføres i henhold til kroppslige lover, kun bygget opp på et fysiologisk grunnlag, mens når et barn får lov til å utføre bevegelsene til eurytmi, som alle er fulle av mening, så blir hele dets vesen, kropp, sjel og ånd, da påvirket og ikke bare kroppen. Vi har allerede kunnet se, etter et års erfaring fra Waldorfskolen, med hvilken glede barna har gjort denne eurytmikunsten til sin egen. De føler virkelig at disse bevegelsene utgår fra selve menneskets konstitusjon. Den naturlige gleden ved et barn som lærer å snakke kan sammenlignes med den for barn mellom syv og femten år som begynner å trene disse eurytmiske bevegelsene. De opplever at det menneskelige elementet i dem blir ledet inn på en kurs som er riktig. Av de fire hundre barna i Waldorfskolen var det på det meste to-tre som ikke gikk så glad inn i saken som tilfellet var med alle de andre; antallet barn som av en eller annen grunnleggende grunn opplevde vanskeligheter med eurytmien var ganske ubetydelig, resten hadde størst glede av eurytmitimene sine. Jeg sier uten å nøle at eurytmi utvikler hos barn noe som virkelig trengs; og det er initiativ av sjel og vilje, noe som gymnastikk ikke kan gjøre på samme måte.

 

Vi ber alle huske at vi selv er de mest alvorlige kritikerne av det vi prøver å gjøre. Eurytmi er fortsatt på sitt mest elementære stadium; men mens vi innser at vi bare prøver å lage en begynnelse, kan vi likevel bekrefte fra tilknytning til dette arbeidet at eurytmi vil bli stadig mer og mer perfekt, og vil en dag, ved videre utvikling som er tilført enten av oss selv eller av andre, innta sin rettmessige posisjon som en ung søsterkunst blant de eldre og fullt etablerte.